Mye å feire!

EU feiret for en liten stund siden at det var 50 år siden traktaten om det europeiske økonomiske fellesskapet, Romatraktaten, ble underskrevet. I den forbindelse rykker Eli van den Eynden og Maja Wannebo fra Ungdom mot EU ut og advarer oss mot å tro EU-samarbeidet har vært av det gode. De virker ikke til å finne èn eneste bra ting ved EU. Det er rart, for det er vanvittig mange ting ved EU som er verdt å feire!

EU har i løpet av 50 år sørget for at krig mellom medlemslandene er både utenkelig og praktisk umulig. Uansett hvor anstrengt forholdet til tider har vært mellom enkelte medlemsland, så har de møttes i EU for å jobbe med felles problemstillinger og på den måten lært hverandre stadig bedre å kjenne. Vi må ikke ta fred og frihet som en selvfølge, slik ungdommen mot EU tydeligvis gjør.

Den siste tiden har nordmenn blitt stadig mer klar over at miljøet og EU er gode venner. EU tar framtida på alvor med sine kjemikaliedirektiv, sitt vern av artsmangfold, sine forpliktende klimagassmål og sin lange kamp for bedre internasjonale miljøavtaler. Det er verdt å feire.

Det er dessuten verdt å feire at vi i dag uten problemer kan reise rundt i stort sett hele Europa, betale med én valuta, studere nesten hvor vi vil samt ta oss jobb i spennende land. Alt dette fordi det fantes mennesker som tenkte lenger enn ”sjølråderett”.

Jeg skal gjerne gå med på at EU, akkurat som Norge, ikke jobber godt nok for å hjelpe u-land utenfor Europa ut av fattigdom. Dette skyldes blant annet en alt for streng proteksjonisme og i stygge tilfeller også dumping av varer. I denne sammenhengen vil jeg imidlertid få skyte inn at EU er i ferd med å forberede seg til et framtidig WTO-resultat, noe som bla. betyr bedre markedsadgang for fattige land, mindre dumping, og de er dessuten verdens desidert største bistandsyter.

EU er ikke perfekt, men det er nettopp derfor jeg som et engasjert menneske vil at min stemme skal bli hørt. Det blir den ikke i dag, all den tid vi har valgt å kun være med i det økonomiske EU og gitt avkall på politisk innflytelse.

Vi må ikke lure oss selv til å tro at FN er den eneste organisasjonen som teller!

Lars Thomas Sønningdal,
Europeisk Ungdom