Norge langt bak EU på miljø!
EU har igjen tatt et historisk skritt. Mens regjeringen her hjemme i Norge, med forurensingsminister Helen Bjørnøy i spissen, nekter å tallfeste fremtidige reduksjoner av klimautslipp krever EU i sitt forslag til ny energipolitikk at alle medlemsland må redusere sine klimautslipp med 20 prosent innen 2020, og med hele 50 prosent innen 2050.
EUs miljøstrategi er ambisiøs på en rekke punkter. Blant annet vil EU beholde sin posisjon som verdensledende på fornybar energi. Innen 2020 skal 20 prosent av den total energibruken være basert på fornybare energikilder. I tillegg skal ti prosent av energiforbruket være basert på bioenergi innen 2020. EU vil også tvinge bilindustrien og flyselskapene til å bli mer miljøvennlige, det kunne Norge aldri gjort aleine.
Hva med Norge?
EUs satsing på miljø er med andre ord historisk. Det er også en selvfølge at Norges mål skal mer ambisiøse enn et samlet EU. EU består ikke lenger av de rikeste landene i verden. Litauen, Latvia og Polen er omtrent like rike som Argentina. Romania har lavere BNP per innbygger enn Brasil og Kasakhstan. Som et av verdens rikeste land, er det klart vi bør ha høyere ambisjoner enn EU. Dessverre har vi ikke det i dag.
De rike landene i EU, som Sverige, Frankrike, Tyskland og Storbritannia har alle lovet å kutte mer enn EUs samla mål. Tyskland har til og med uttalt at hvis EU setter seg et mål om 30 % reduksjon, vil de sette seg enda høyere mål. Det er disse forpliktelsene vi må sammenlikne oss med. Norge har derimot de siste par årene økt sine klimautslipp og det ser ikke ut til å bli noe bedre de neste årene heller.
Gang på gang ser vi at Norge havner langt bak EU når det gjelder å ha en offensiv miljøpolitikk. Som medlem av EU ville vi blitt tvunget til å følge EUs minstekrav når det gjelder klima og miljø. Vi kunne også gått lengre og vært et eksempel til etterfølgelse, fremfor å være et haleheng til EU uten noe som helst innflytelse. Nå har EU gått foran og Norge dilter etter.
Lars Thomas Sønningdal
EUs miljøstrategi er ambisiøs på en rekke punkter. Blant annet vil EU beholde sin posisjon som verdensledende på fornybar energi. Innen 2020 skal 20 prosent av den total energibruken være basert på fornybare energikilder. I tillegg skal ti prosent av energiforbruket være basert på bioenergi innen 2020. EU vil også tvinge bilindustrien og flyselskapene til å bli mer miljøvennlige, det kunne Norge aldri gjort aleine.
Hva med Norge?
EUs satsing på miljø er med andre ord historisk. Det er også en selvfølge at Norges mål skal mer ambisiøse enn et samlet EU. EU består ikke lenger av de rikeste landene i verden. Litauen, Latvia og Polen er omtrent like rike som Argentina. Romania har lavere BNP per innbygger enn Brasil og Kasakhstan. Som et av verdens rikeste land, er det klart vi bør ha høyere ambisjoner enn EU. Dessverre har vi ikke det i dag.
De rike landene i EU, som Sverige, Frankrike, Tyskland og Storbritannia har alle lovet å kutte mer enn EUs samla mål. Tyskland har til og med uttalt at hvis EU setter seg et mål om 30 % reduksjon, vil de sette seg enda høyere mål. Det er disse forpliktelsene vi må sammenlikne oss med. Norge har derimot de siste par årene økt sine klimautslipp og det ser ikke ut til å bli noe bedre de neste årene heller.
Gang på gang ser vi at Norge havner langt bak EU når det gjelder å ha en offensiv miljøpolitikk. Som medlem av EU ville vi blitt tvunget til å følge EUs minstekrav når det gjelder klima og miljø. Vi kunne også gått lengre og vært et eksempel til etterfølgelse, fremfor å være et haleheng til EU uten noe som helst innflytelse. Nå har EU gått foran og Norge dilter etter.
Lars Thomas Sønningdal

