Norsk landbruk fortjener EU-medlemskap!
I disse tider, når Norge på kort tid har vært utsatt for bakterier i norske kjøttvarer, salmonella høsten 2005, e.coli våren 2006, er det grunnlag for å stille spørsmål om norsk mat er trygg, og ikke minst om den er så mye bedre enn for eksempel EU-mat. Er det rettmessig at vi skal trykke u-landene ned ved å hindre import fra disse samtidig som vi subsidierer eget landbruk?
For den norske bonden betyr utfallet av WTOs landbruksforhandlinger en markant endring i rammeforhold, og med dette i tankene framstår et EU-medlemskap ikke lengre som noe forverring.
Vi er lei av å høre på bønder som syter og samtidig skriker om at norske landbruksvarer er så mye bedre enn utenlandske. Det er de neppe. Det er naivt å tro at man så på den andre siden av svenskegrensa, eller i Frankrike for den saks skyld, spiser bedervet mat, og at det kun er her i Norge at vi kan være trygge.
Nå er det sannelig på tide at bøndene våkner opp og ser framtidas muligheter framfor å ignorere den utviklinga som foregår i samfunnet ellers rundt dem. Alle andre deler av samfunnet må tenke nytt hver eneste dag, og innovasjon er blitt et moteord.
Det norske markedet består av 4,5 millioner innbyggere som norsk landbruk ikke har enerett på. Det er verdt å understreke at Norge allerede har god tradisjon for import av landbruksvarer. Dette gjelder for eksempel ananas, appelsiner og bananer. Vi bør ikke være så redde for import. Det øker valgfriheten for kundene og ikke minst gir det landbruket en real utfordring. Utfordringen bør bestå i å utnytte det enorme markedet i EU, med 450 millioner mennesker. Kan det for eksempel tenkes at det finnes tyskere som heller vil drikke melk fra kuer som har gått på beite i rein og vakker natur i Norge enn fra ei ku som har stått i eksos og støv rett ved siden av Autobahn? Med et EU-medlemskap åpnes disse mulighetene, og norsk landbruk kan leve videre ved å bevisst satse på merkevarebygging og kvalitet framfor å ensidig holde fast på urettferdige statlige subsidier.
Europeisk Ungdom ønsker at Norge raskest mulig skal bli med i EU slik at vi kan få et rettferdig, framtidsrettet og allsidig landbruk.
posted by NTNU Europeisk Ungdom at
19:02
3 Comments:
Etter å ha hatt dette innlegget på trykk i Under Dusken fikk vi svar fra en opprørt student:
"Ikke rakk ned på bøndene!
LANDBRUK
I Under Dusken nr. 7 har Lars Thomas Sønningdal og Stian Fredrik Skalle et innlegg om norsk landbruk knyttet opp mot et eventuelt norsk EU-medlemskap. Forfatterne gir uttrykk for at den siste tids medieoppslag om sykdomsutbrudd kan være en indikasjon på at norsk mat har dårligere kvalitet enn det produsentene ønsker å gi inntrykk av. Samtidig utfordres norske bønder til å tenke innovativt, på samme måte som resten av samfunnet.
For å ta det første først; ingen husdyr er immune mot å bli skitne. E.coli er en helt normal del av bakteriefloraen i tarmen, og så lenge dyr i matproduksjonen er i kontakt med naturgjødsel risikerer man at bakterier kan spre seg i kjøtt. Det man imidlertid skal være klar over er at store ressurser settes inn for å minimere sannsynligheten for at noe slikt skjer. I et EU der effektiviseringen har ført til at dyr må transporteres på tvers av landegrenser, bakteriekulturer og hygieniske tradisjoner i leddet mellom gård og slakteri, er det i alle fall ingen grunn til å tro at denne sannsynligheten er særlig mindre. Imidlertid vil jeg her si meg enig med det implisitte budskapet - slike sykdomstilfeller skal ikke forekomme i Norge.
Derimot må jeg reagere på den ukritiske omtalen av norske bønder. Forfatternes omtale av syting og skriking får stå for deres regning, men når det gjelder viljen til tilpasning skal man vokte seg vel for å henge ut en slik yrkesgruppe. Jeg våger å påstå at det ikke finnes et yrke i Norge som må leve med slike voldsomme forandringer i arbeidshverdagen som bønder. Kombinert med en årlig nedgang i inntekt, lønnsnivå som ligger på halvparten av sammenlignbare yrkesgrupper og overrepresentasjon på statistikker over angst og depresjon, bidrar slike meningsytringer kun til å gjøre vondt verre.
Jeg skal ikke bruke norsk landbruk som noen brekkstang i EU-debatten. Markedsliberalismen, pent innpakket i rødgrønt glanspapir, og den geografiske konstruksjonen av kongeriket Norge tillater ikke bønder å drive på tradisjonelt vis i fremtiden, og dette har alle oppvakte sjeler innsett for lengst. Likevel er det trist når lyseblå romantisering av konkurranseutsatt landbruk fører til stigmatisering av en særdeles ærekjær og profesjonell yrkesgruppe.
Er det noen som synes at man betaler mye for norsk mat? Vel, bønder i Norge tjener i snitt etthundre og femti tusen i året. De rikeste personene i landet heter Stein Erik Hagen og Odd Reitan.
Bjørn Lyngen,
student og småbruker "
By
NTNU Europeisk Ungdom, at 11:50 p.m.
JA til EU er ikke NEI til bønder!
I Under Dusken nummer 8 tillater student og småbruker Bjørn Lyngen seg å gå til frontalangrep på undertegnede. Det hevdes at vi rakker ned på bøndene og lever i en lyseblå boble. Dette viser hvordan Lyngen vrir saklig argumentasjon over til vås og ”synes synd på seg selv”-argumenter.
Det er åpenbart at Lyngen ikke forsto essensen i vårt tidligere innlegg. Vi har på ingen måte hatt til hensikt å rakke ned på landbruksnæringen, men snarere tvert imot utfordre en viktig næring til å modernisere seg og ikke minst posisjonere seg i forhold til framtida.
Når det gjelder debatten om et norsk EU-medlemskap er det essensielt å ta for seg hvor de virkelige utfordringene for landbruket befinner seg, og det er ikke slik som Lyngen hevder, at det er den Europeiske Union som vil kreve modernisering og omstrukturering av landbrukssektoren. Vi regner med at Lyngen er så oppegående at han vet at det er WTO som er internasjonal premissleverandør for vårt landbruk.
EU er u-landenes viktigste handelspartner og bistandsyter, og EU satser på å gi fordelaktige handelsvilkår for verdens fattigste land for å bidra til deres utvikling. Dette er et arbeid Norge bør støtte, og skal vi nå EUs mål om å halvere verdens fattigdom innen 2015 er handel med landbruksvarer nøkkelen.
Med EU-utvidelsen og en ny WTO-runde i bakhodet gjennomgikk EU en reform av landbrukspolitikken som trådde i kraft januar 2005. Støtten i betales ikke lenger ut fra hvor mye bonden produserer, men hva som blir produsert, og det stilles samtidig strenge krav til miljø, dyrevelferd og matvaretrygghet.
Lyngen setter spørsmålstegn ved matvaretryggheten i EU. Ikke bare skremmer han EUs 450 millioner innbyggere, men samtidig rakker han ned på sine kolleger i 25 europeiske land. Er det rett og rimelig at vi nordmenn skal sitte med fordommer, redsel og skepsis ovenfor europeiske matvarer? Det er et ufravikelig faktum at nordmenn valfarter til Sverige for å handle billige kvalitetsmatvarer fra nettopp EU. Det finnes ingen statistikk på at nordmenn, og EU-borgere for den saks skyld, har fått helseskader av slike varer. Det blir derfor for enkelt å si at effektivitet senker kvaliteten på maten.
Videre hevder Lyngen at bondenæringa er den gruppa i samfunnet som har vært mest tvunget til å leve med voldsomme endringer i hverdagen. Vår påstand er derimot at dette har vært en omorganisering og modernisering i tråd med teknologiske nyvinninger, som har ført til at det ikke lenger er behov for 100 bønder der det i dag kreves 8. Vi våger videre å påstå at det ikke finnes én eneste bonde som i dag ville returnert til gamle driftsmetoder.
Lyngens innvendinger til tross – EU vil være det beste rammeverket for å utvikle landbrukssektoren i framtida!
By
NTNU Europeisk Ungdom, at 11:51 p.m.
Jeg går på NTNU, som dere gjør. Navnet og e-postadressen min er fullt søkbart i adresseboka på universitetet. Det hadde ikke kosta dere mange kaloriene å underrette meg om at dere kom til å gjengi innlegget mitt her. Det kan godt hende dere har lov til det, men debatteknisk vil jeg kalle det direkte uredelig.
Selv ser jeg på innlegget mitt som en forholdsvis nøktern observasjon fra et hold som befinner seg noe mer sentralt i norsk landbruk enn hva dere gir inntrykk av å inneha, men OK. At jeg stigmatiserer 450 millioner mennesker vil jeg i alle fall ikke ha på meg.
Noen videre polemisering kommer jeg ikke til å holde med dere, annet enn å tilbakevise den nest siste påstanden deres. Jeg kunne gitt dere en drøss eksempler på bønder som vender tilbake til gammeldagse driftsformer. Jeg gjør det selv, for å ta ett eksempel.
Å være bonde i Norge i dag handler ikke om økonomi, som dere tydeligvis innbiller dere. Det handler om halvparten idealisme - og resten pur faenskap.
Med dette ender jeg diskusjonen fra min side.
By
Anonym, at 2:04 p.m.
Legg inn en kommentar
<< Home